Holmestrand Skitunnel har bedt kommunen om å ta den såkalte «Jollehavna» i sentrum ut av reguleringsplanen for havneområdet. Grunnen til dette er behovet for å se utviklingen av landområdet på begge sider i en sammenheng, og mulighetene for å bygge om jollehavna til et saltvannsbasseng eller et badeland. Et slikt svømmeanlegg kan fyres opp med overskuddsenergi fra skitunnelen og spillvann fra Hydro.
Et slikt saltvannsanlegg vil inngå i et unikt og svært attraktivt helårsanlegg for langrenn, skiskyting, småbåthavn, maritim fritid og vannsport langs aksen tunnelen, småbåthavnen og Langøya.
Skianlegget skal holde en konstant temperatur på 0 til -3 grader. Nedkjøling av bergmassen rundt tunnel vil gi en permafrostlignende status som vil holde temperaturen i tunnelen på dette nivået. Tunnelen blir egentlig et nær-energianlegg. Energianlegget vil produsere kulde for skitunnelen og for eventuell omliggende bebyggelse med kulde- og kjølebehov. Det vil også produsere varme for den delen av anlegget som har behov for oppvarming og for omliggende bebyggelse.
Samordning med et fremtidig badeanlegg i Holmestrand vil være gunstig fordi det nærmest er kontinuerlig behov for kulde i skitunnelen og tilsvarende varmebehov i badeanlegget. Salg av denne energien blir et viktig økonomisk bidrag til finansiering og drift av skianlegget. En fullstendig avklaring av energibildet og bruken av overskuddsenergien blir en avgjørende del av forprosjektet. Denne delen av studien gjennomføres av Senter for Idrettsanlegg og Teknologi (SIAT) ved NTNU i Trondheim, i nært samarbeid med Olympiatoppen/Toppidrettssenteret.
Vi har allerede i starten av forprosjektet identifisert tre mulige sideprosjekter for utvikling av ny og svært attraktiv virksomhet i Holmestrand. Nye kan komme til. Ett av prosjektene er et svømmeanlegg/badeland for saltvann i tilknytning til eksisterende småbåthavn. Forutsetningen er at anlegget i vesentlig grad varmes med overskuddsenergi fra skianlegget og annen tilgjengelig nærenergi.