I år 1900 var det 140 dager med skiføre på Bjørnholt i Nordmarka i Oslo. I 2100 vil det i være kun 30 dager med skiføre i snitt, mener Meteorologisk institutt. Global oppvarming og klimaendringer fører til at Norge blir varmere. I 2019 lå gjennomsnittstemperaturen 1,2 grader over normalen, ifølge Meteorologisk institutt. Temperaturendringen har flere omfattende ringvirkninger og konsekvenser. En av dem er at vinteren blir kortere. Vinterdager er definert som dager hvor middeltemperaturen er under 0 grader.

– Sånne dager har det blitt færre av. Vinteren har blitt kortere, slår klimaforsker Reidun Gangstø Skaland ved Meteorologisk institutt fast under en presentasjon tirsdag denne uken (7. januar 2020), skriver Starsiden.no.

Den siste 30 årsperioden har Oslo fått 21 færre vinterdager, Tromsø har fått 17 færre vinterdager, Trondheim har fått 15 færre vinterdager, og Bergen har fått syv færre vinterdager. Ifølge Skaland vil denne utviklingen fortsette.

– Vi vet ikke nøyaktig hva som vil skje i framtiden. Men hvis klimagassutslippene fortsetter sånn som i dag, og vi ikke reduserer dem, beregner vi en betydelig reduksjon i vinterlengden i Norge.

Prognosene viser at Trondheim vil få omkring 50 vinterdager i 2050, mot 67 i dag. Tromsø vil få om lag 80 dager mot 120 i dag, mens Oslo går fra 50 i dag til 76 dager i 2050. Bergen går fra 25 dager i dag til 10-15 dager i 2050. – Det vil være år hvor det ikke er vinter i det hele tatt enkelte steder, sier Skaland, og viser til et område langs kysten i på Sør- og Vestlandet hvor det i dag bor rundt én million mennesker.

Klimaforsker Reidun Gangstø Skaland presenterte klimastatus 2020 på Meteorologisk institutt tirsdag 7. januar 2020, og snakket om hvordan den norske vinteren blir kortere som følge av klimaendringer og global oppvarming.

Vil vinteren forsvinne? Sannsynligvis ikke helt, i alle fall ikke de nærmeste hundre årene. Men det er ingen tvil om at Norge som ski-nasjon havner under press. På Bjørnholt i Nordmarka i Oslo har Meteorologisk institutt målinger for snødybde helt tilbake til år 1900. I toppåret rett rundt starten av målingene var det 140 dager med skiføre i Nordmarka. Slike år kan vi se langt etter i framtiden. Innen utgangen av århundre må oslofolk belage seg på skisesonger som er 110 dager kortere i snitt.

– Fra 1900 til 2000 var det i gjennomsnitt 120 dager med godt skiføre. Det var ganske stabilt i lang tid. Men de siste 30 årene har det bare vært rundt 80 sånne dager. Fram mot 2050 beregner vi at det kun vil være rundt 50, og i 2100 rundt 30 sånne dager med skiføre i gjennomsnitt i Nordmarka i Oslo, forteller Skaland. – Det samme mønsteret ser vi igjen i resten av landet. Skisesongen blir kortere.

Statsmeteorolog John Smits er bekymret for den norske vinteren. Statsmeteorolog John Smits synes kortere skisesonger er en trist utvikling. Jeg liker veldig godt å gå på ski, så jeg er veldig bekymret for den utviklingen vi ser. Jeg sliter i disse dager. Jeg sogner til Østmarka, hvor det begynte bra i november, men nå er det knappest skiføre igjen, sier Smits til ABC Nyheter. Derfor drar han til hytta si i Valdres.

Skiføre er av Meteorologisk institutt definert som 25 centimeter snødybde. Takket være preparering av skiløyper og produksjon av snø, er det i dag mulig å lage skiløyper med kun 10 centimeter snø. – Da kan du tyne skisesongen litt noen steder, forutsatt at det er kuldegrader, sier Smits. Han påpeker at endringene i skisesongen er merkbare flere steder i landet allerede. – Det er ikke mange dager med skiføre igjen i gamle Østfold fylke. Hvis vi går tilbake til 60- og 70-tallet var det adskillig flere dager hvor det var mulig å gå på ski i det området.
Der skiforholdene foreløpig har endret seg mest er på høyfjellet. – Der er det kaldt nok at snøen blir liggende, så der har det ikke vært en veldig stor reduksjon i antall dager med skiføre foreløpig, sier Smits. Om du er en av dem som tenker at det alltid var hvit jul da du var liten, men opplever at det sjelden er tilfellet nå lenger, har du litt rett. Antall år hvor du har hatt snødekke til jul har minket en god del på Sør- og Østlandet og langs kysten opp til Nordland. Det var ikke alltid hvit jul før, men det skjedde oftere.